Fra strikker til designer: Fasonger som faktisk sitter

Mange flinke strikkere tenker at neste naturlige steg er å «bare begynne å designe».

De kan jo lese oppskrifter, de kan strikke jakker og gensere – hvor stor forskjell kan det egentlig være?

Svaret er: forskjellen ligger ofte i fasong.

God strikketeknikk gir deg verktøyet.
Fasongforståelse gjør at plagget faktisk sitter, beveger seg godt og ser bevisst ut.

I dette innlegget skal jeg gi deg et kart over noen av de viktigste fasongene i strikkede plagg – og hvorfor «kan du strikke» ikke automatisk betyr at du kan designe gode fasonger.

Rundt bærestykke, raglan, isatt erme og ermekuppel

Vi begynner i skulderpartiet.

Rundt bærestykke
Her fordeler du forming rundt hele overkroppen – enten ved jevne økinger eller fellinger.
Tradisjonelt kjenner vi det som rundfelling nedenfra, men mange designer også rundt bærestykke ovenfra i dag.

Fordeler:

•  nydelig flate for mønster
•  myk overgang mellom bol og ermer
•  ofte relativt enkel å strikke.

Utfordringer:

•  kan være krevende å tilpasse til stor byste eller kraftige overarmer, særlig med tett mønstret bærestykke.

Raglan
Kjennetegnes av de skrå linjene fra halsen og ned til under armen.
Du øker eller feller langs fire linjer, og får en markert, litt sporty skulderlinje.

Fordeler:

•  intuitiv konstruksjon, særlig ovenfra
•  mye bevegelsesrom.

Utfordringer:

•  kan gi ekstra stoff i armhulen
•  kan oppleves mindre flatterende på noen skuldre.

Isatt erme og ermekuppel
Her har bolen et eget ermehull, og ermet strikkes for seg og settes inn.
Toppen av ermet – ermekuppelen – er formet for å følge ermehullet og skulderen.

Fordeler:

•  mer skreddersydd skulder
•  lar seg tilpasse godt til ulike skulderbredder og overarmer.

Utfordringer:

•  mer å holde styr på i konstruksjonen
•  kan virke skremmende første gangen – men gir stor gevinst i form.

Sadelskulder, kimonoerme og flaggermuserme

Så har vi fasonger som gir mye karakter.

Sadelskulder
Her har du et felt – en «sadel» – som går fra halsen og ut over skulderen.
Perfekt hvis du vil la en flette, struktur eller stripe gå over skulderen.

Kimonoerme
Ermet går i ett med bolen, uten tydelig armhull.
Det gir ofte en rektangulær fasong med mye vidde og en skulder som faller nedover overarma.

Flaggermuserme
Mye vidde under armen, med ermet som starter lenger ned på bolen og ofte smalner inn mot håndleddet.
Resultatet er en dramatisk, løs silhuett.

Felles for disse er at de:

•  gir et tydelig uttrykk
•  flytter stoff og bevegelse til bestemte områder
•  krever bevisste valg om lengder og garn for ikke å tippe over i «telt».

Ovenfra, nedenfra og sidelengs

Samme fasong kan ofte strikkes på flere måter:

•  Ovenfra: lett å prøve underveis, lett å justere lengder, populært for rundt bærestykke og raglan.
  
•  Nedenfra: klassisk for isatt erme med ermekuppel og sadelskulder, og gir god kontroll på forming i overkroppen.
  
•  Sidelengs: mye brukt til kimonoermer, flaggermusermer og noen jakker – gir spennende linjer og stripeeffekter.

Retningen er ikke bare en «metode».
Den påvirker:

•  hvor du legger inn forkortede pinner og forming
•  hvordan strukturer og mønster legger seg i forhold til kroppen
•  og hvor lett det er å gjøre justeringer.

«Enkelt å strikke» vs. «enkelt å få til å sitte»

Rundt bærestykke og raglan, strikket ovenfra og ned, er ofte lett å selge inn:
Ingen sømmer, lite montering, fin flyt.

Men de er ikke alltid lettest å få til å sitte godt på alle kropper.

Isatt erme, ermekuppel og sadelskulder kan kreve mer konstruksjonsarbeid – men gir deg mye mer kontroll på:

•  skulderbredde
•  overarm
•  og bevegelsesrom.

Så et viktig spørsmål for deg som designer er:
Velger du fasong fordi den er enkel å strikke for deg – eller fordi den gir best resultat på kroppen?

Én fasong passer ikke alle kropper

Ingen fasong er «fasit».
Forskjellige kropper trenger og fortjener forskjellige løsninger.

•  Rundt bærestykke kan være fantastisk på noen, og problematisk på andre.
•  Raglan kan gi deilig bevegelse – eller for mye stoff i armhulen.
•  Isatt erme med ermekuppel kan gi en mer ryddig skulderlinje, men krever at du gjør jobben.

Som designer er det verdifullt å spørre:

•  Hvem er dette plagget for?
•  Hvordan ser skuldre, byste, mage og hofter ut i målgruppa mi?
•  Hvilken fasong støtter den kroppen best?

Fasong + bevegelsesvidde + garn

Til slutt: fasongen du tegner, er aldri «ren».
Resultatet er alltid en kombinasjon av:

•  fasong
•  bevegelsesvidde
•  og garn.
  

Samme flaggermusfasong vil oppleves helt forskjellig i:

•  tung alpakka med mye vidde
•  kontra spenstig ull med litt mindre vidde.

Samme rundt bærestykke vil legge seg ulikt i glattstrikk kontra tett struktur.

Derfor er det nyttig å tenke:

Fasongvalg tas ikke i vakuum.
Fasongen må alltid sees sammen med bevegelsesvidde og garn.

Hva kan du ta med deg videre?

Hvis du kjenner at du har designet en del «rektangulære» plagg med ermehull, eller bare har holdt deg til én fasong – så er ikke poenget at du har gjort noe feil.
Poenget er at du nå kan begynne å se fasong som et eget fagområde du kan utvikle deg i.

En liten øvelse du kan gjøre:

1.  Finn tre plagg i garderoben du liker fasongen på.
2.  Identifiser fasong: rundt bærestykke, raglan, isatt erme, sadelskulder, kimono, flaggermus?
3.  Skriv ned én ting med hver fasong du vil ta med deg inn i egne design.

Og hvis du kjenner at dette vekker lysten til å lære mer – å faktisk mestre fasonger og konstruksjon, ikke bare «håpe at det blir bra» – så er det akkurat dette vi jobber med i Designbonanza.

Der går vi inn i:

•  forskjellige fasonger og hvordan de oppfører seg
•  hvordan du velger riktig konstruksjon til riktig idé
•  og hvordan du kan bygge en egen signatur også gjennom fasong, ikke bare gjennom mønster og farger.

Klikk deg inn på lenken til Designbonanza, les gjennom, og kjenn etter om dette er et rom du har lyst til å bli med inn i nå.