Strikkebonanza
Bloggen handler om alt fra å være en strikker til å ha en strikkedesignerbusiness. Målet mitt er at du skal lære noe – noe som du kan bruke i ditt liv.
Hvordan ender en liten, værhard øy langt ute i Atlanteren opp med å bli et av verdens mest ikoniske strikkeland?
I denne delen av «Strikking i verden» drar vi til Island – til skinnsko med strikkede innlegg, barn som forventes å strikke strømper fra de er åtte, og til lopapeysaen som egentlig er ga...
Finland har en strikkehistorie som går litt på skrå ved siden av våre egne tradisjoner. Her står nålebinding uvanlig sterkt, gensere var lenge luksus, og noen av de rikeste mønstrene har havnet på votter, leggings og Korsnäs-gensere – en helt egen miks av strikk og hekling.
Strømper, Nådendal og...
Sverige er fullt av strikkeskatter – fra gamle handelsruter på Gotland og superstødige tvåändsticknings-votter i Dalarna, til luksuriøse Bohus-gensere som gikk rett inn i motebildet verden over. Samtidig har svensk strikking mange av de samme røttene som vi kjenner fra Norge og Danmark – og det er n...
Når vi kommer til Norge i strikkehistorien, er det lett å se for seg kofter, selbuvotter og ullgensere i skiløypa. Men veien fram dit er lang – og full av nattrøyer, strikkelaug, trolldomsanklager, hverdagsarbeid og etter hvert: de fire store kofteklassikerne.
Strikkinga tar form i Norge
Vi har...
Langt ute i havet, mellom Norge, Island og Skottland, ligger Færøyene – et sted der sauene var gull, og ullplagg var ren overlevelsesstrategi. Lenger vest, på Grønland, dukker strikking opp langt senere – men med en helt spesiell detalj: perlede håndleddsvarmere som har inspirert både norske og isla...
Når vi snakker om nordisk strikkehistorie, er det lett å la blikket gå rett til kofter, selbuvotter og islandske gensere. Men Danmark har en egen, rik strikketradisjon – med nattrøyer som står av seg selv, luer i flammégarn og en hel landsdel som måtte klare seg med strømper uten fot.
Strikkinga...
For mange strikkere er Irland synonymt med én ting: Aran-genseren. Den kremhvite fiskergenseren med kabler, ruter og flettemønstre har fått nesten mytisk status. Men hva er egentlig sant – og hva er markedsføring?
Myten om den eldgamle fiskergenseren
Det klassiske bildet er dette: rufsete fiske...
I Skottland og Wales finner vi kanskje ikke én stor, samlet «nasjonalstrikk» slik vi ofte snakker om Aran eller Fair Isle, men vi finner en rekke plagg som har satt dype spor: blå, tovede kyser, kiltstrømper og de karakteristiske Monmouth-luene. Sammen forteller de historien om arbeid, identitet og ...
Når vi kommer til England i strikkehistorien, er det særlig to ting som utmerker seg: den enorme strømpeindustrien og en maskin som endret spillet – strikkerammen. Sammen gir de oss et bilde av et land der strikking går fra håndverk til industri, og fra eksklusivt luksusplagg til noe «alle» går med ...
Når vi beveger oss ut i havet mellom Skottland og Norge, treffer vi Shetlandsøyene – et knutepunkt for handel, politikk og ikke minst strikking. Her har strikkepinnene gått jevnt og trutt siden 1500-tallet, og resultatet er to av de mest fascinerende tradisjonene i strikkehistorien: Unst-blondestrik...
James Norbury kategoriserte nederlandsk strikking som «enkelt og stramt» i boka Knitting Patterns from Around the World. Han mente dette hang sammen med det han oppfattet som nøkterne og litt dystre nederlandske hjem. Den nederlandske strikkeforfatteren Henriette van der Klift-Telegen erkjenner at n...
Når vi snakker om tysk strikkehistorie, må vi nesten begynne med en liten pekefinger til James Norbury. I boka «World Knitting Patterns» slår han ganske ukledelig sammen Tyskland og Østerrike som én strikketradisjon, men peker samtidig på at Habsburg-styret over store deler av Vest-Europa (deler av ...
Meld deg på lista mi, så får du beskjed om nye blogginnlegg. Trykk på "Er du ...?" og trykk på enten strikker eller strikkedesigner, så får du de innleggene som er mest interessante for deg.
Ved å trykke godkjenn, godkjenner du at jeg sender deg e-post. Jeg sender ikke spam, men kun nyttige greier for deg.