Fra fiskertrøye til ikon: rosetrøyer og stjernetrøyer med røtter på Vestlandet

Dette er innlegget for deg som elsker mønsterstrikk – enten du er fagnerd med mange års erfaring, eller ganske fersk og bare vet at du får litt hjertebank når du ser en fin rosetrøye eller stjernetrøye.

I dag skal vi snakke om rosetrøyer og stjernetrøyer fra Sotra og andre områder på vestlandet. 

Ikke bare som “fine gensere”, men som plagg med historie, symboler og identitet. 

Målet mitt er at du aldri mer ser på en sånn trøye som bare et mønster – men som en liten fortelling du kan ta på deg.

Vi skal innom hva rosetrøyer og stjernetrøyer egentlig er, hvordan de gikk fra hverdagstrøyer til ikoner, hva stjerner og roser kan bety, hva som er typisk for Sotra-trøyene, hvordan tradisjon møter trend, og helt til slutt: hvordan du kan bruke historien når du lager din egen trøye.

Underveis kommer jeg til å stille deg noen spørsmål. 

Du trenger ikke svare høyt, men kjenn etter – kanskje dukker det opp en bestefar, en gammel kofte eller en øy du har et forhold til.

1. Hva er rosetrøyer og stjernetrøyer?

La oss begynne helt grunnleggende: Hva mener vi når vi sier rosetrøye og stjernetrøye? 

Vi snakker om mønsterstrikkede ullgensere, oftest to-farget, der hovedmotivet er en gjentagende rose eller stjerne – gjerne i bærestykket, over brystet eller som store felt på bolen og ermene.

På Sotra og langs kysten ble slike trøyer brukt som varme, praktiske plagg – arbeidstøy, fiskerplagg, hverdagstrøyer – lenge før de ble “Instagramvennlige”. 

Mønsteret var ikke bare pynt, det var en del av konstruksjonen: tett ull, to farger, rytme i maskene som gjør plagget stabilt og varmt.

Når du hører ‘rosetrøye’ eller ‘stjernetrøye’ – hva ser du for deg? Et bestemt plagg fra barndommen, en reklame, en turistgenser – eller et helt konkret mønster?

***

2. Fra hverdagstrøye til ikon

Historien til disse trøyene er egentlig historien om mange norske gensere. 

Først er de bare plagg du bruker fordi du må holde deg varm og tørr i et røft klima. 

Senere blir de symboler – på kystkultur, på norsk vinter, på “ekte” ull.

Rosetrøyer og stjernetrøyer fra vestlandet – inkludert Sotra – ble solgt langs kysten, brukt av folk som jobbet ute, og etter hvert plukket opp av turister, garnhus og klesprodusenter. 

Plutselig ble samme type mønster en del av motebildet, reklamekampanjer og “typisk norsk” estetikk.

Har du et bilde på netthinna av en sånn trøye – kanskje fra en brosjyre, en reklame, eller en sliten genser på et gammelt familiebilde? 

Hvilken følelse får du når du ser den?

***

3. Stjerner og roser som “språk”

Stjerne- og rosemotivene vi strikker i dag, er egentlig en del av et større bildespråk som er mye eldre enn både oss og genserne våre. 

Åttebladede stjerner og roser finnes i tekstiler, broderier, mosaikker og utskjæringer i store deler av Europa og Midtøsten, og har ofte vært knyttet til ting som himmel, sol, beskyttelse og tro.

I norsk tradisjon dukker stjerne/rose-motivet opp i vevde tepper, hardangersøm, treskjæring og etter hvert i strikkede plagg – som votter og gensere. 

Det har vært brukt både som pynt og som et slags vern; en stjerne på brystet eller hånden kunne symbolisere beskyttelse og flaks på ferden.

Neste gang du ser en åttebladet stjerne eller rose på et plagg – klarer du å se for deg at du egentlig bærer med deg et lite stykke symbolikk som har reist gjennom mange land og hundrevis av år? 

Hvordan føles det å tenke på mønsteret som et språk, ikke bare som pynt?

4. Sotra, andre vestlandsområder og stjernetradisjonen

Så, hva er typisk for trøyene fra Sotra og andre vestlandsområder? 

Mange av dem har en ganske stram fargepalett – ofte naturhvitt sammen med mørk blå, grå eller svart – og tydelige stjerne- eller rosemotiv plassert i felt, med enkle, rytmiske border rundt.

Du kan se igjen noen felles trekk på tvers av kysten: 

– Mønsteret ligger ofte på overkroppen, mens nederste del av bolen kan være enklere. 

– Halsåpningen er praktisk: god plass til skjorte under, eller laget for å tåle vær og vind. 

– Det er ofte brukt bånd, flettekanter eller forsterkninger rundt hals og splitt, nettopp fordi plagget skulle brukes hardt.

Samtidig har hvert område, og ofte hver familie, sine varianter. 

Kanskje er det en litt annen bord, et bestemt antall stjerner, eller en spesiell måte å løse skuldrene på. 

Det er her det blir gøy å nerde – du kan begynne å “lese” hvor en trøye kan ha røttene sine.

Har du en trøye hjemme som du mistenker har en lokal historie – men du egentlig aldri har spurt om? 

Hvem kunne du ringt eller spurt for å finne ut mer om akkurat den?

***

5. Hvorfor historiekunnskap betyr noe

Så hvorfor er det viktig å vite noe om historien bak disse mønstrene? 

Du kan jo strikke dem uansett, ikke sant? 

Jo – men historiekunnskap gir en helt annen dybde.

Når du vet at rosetrøyene og stjernetrøyene har vært brukt av folk langs kysten i generasjoner, at motivene har vært med som beskyttelse, identitet og stolthet, så strikker du annerledes. 

Du velger kanskje farger med større bevissthet, krediterer tradisjonen når du deler, og tenker deg om en ekstra gang før du sier at du har ‘funnet på’ noe som egentlig bygger på gamle mønstre.

Kjenner du at det gjør noe med deg å vite mer? 

Får du mer lyst til å ta vare på gamle plagg, og kanskje skrive ned historien til trøyene i familien din – ikke bare oppskriften?

***

6. Når tradisjon møter trend

Det fine er at tradisjon ikke betyr at vi må fryse bildet fast. 

I dag ser vi rosetrøyer og stjernetrøyer i alle mulige varianter: cropped, oversized, i tynnere garn, med uventede farger – neonrosa stjerner, jordtoner, pasteller – alt mulig.

Garnhus og designere leker med fasonger, tilpasser til moderne garderober, henter inn mer bærekraftige garn eller nye konstruksjoner – samtidig som kjernen ofte er gjenkjennelig: den repeterende stjernen eller rosen, og rytmen i mønsteret.

Da blir spørsmålet: Hvordan kan du, når du lager din versjon, være både leken og respektfull? 

Hva er signaturen din, og hva er det du velger å bære videre fra tradisjonen?

Hvis du skulle lage en moderne versjon av en Sotra-inspirert rosetrøye – hva ville du endret, og hva ville du aldri rørt? 

Farge? Fasong? Garn? Eller er det et motiv du mener er “hellig” og skal få være som det er?

***

7. Teknikk bak tradisjon

La oss snakke litt teknikk, for det henger tett sammen med uttrykket. 

Disse trøyene er jo ikke bare vakre, de er også konstruert for å fungere i et røft klima.

To-farget mønsterstrikk gir et ekstra lag ull på innsiden – flottene – som isolerer. 

Tett strikkefasthet gjør plagget vindtett og slitesterkt. 

Border og mønsterfelt plassert strategisk stabiliserer kantene, så genseren holder fasongen over tid.

På mange historiske plagg ser vi forsterkninger rundt hals og åpninger – vevde bånd, flettekanter, ekstra lag stoff – nettopp fordi plagget skulle tåle hard bruk og mange år. 

Det er funksjon først, men det blir også en del av det estetiske uttrykket.

Når du designer eller velger en mønstertrøye: Tenker du da først og fremst på hvordan den ser ut på bilde – eller forestiller du deg livet den skal leve på en kropp, i vær, vind og vask? 

Hva kunne du gjort annerledes hvis du tok utgangspunkt i bruken først?

***

8. Kulturarv, kommers og kreditering

I dag ser vi stjerner og roser inspirert av norsk tradisjon på alt fra high-end ullgensere til billige “Nordic sweaters” i butikkhyllene. 

Noen er laget med stor respekt for tradisjonen, andre er mer løst inspirert – eller ganske rett fram kopiering.

Her ligger det en interessant diskusjon: Tradisjonsmønstre er en del av en felles kulturarv, og samtidig har de røtter i bestemte steder og miljøer. 

Når motivene brukes kommersielt, er det viktig med åpenhet og kreditering – at man sier hvor inspirasjonen kommer fra, og ikke later som om det er helt løsrevet fra historien.

Som enkelt-strikker kan du gjøre mye bare ved å være bevisst: si hvor du henter inspirasjon fra, nevne regioner og tradisjoner når du deler, og støtte designere og produsenter som jobber ryddig og med respekt for kildene.

Når du legger ut bilder av en trøye med tradisjonsmotiv: skriver du hvor mønsteret kommer fra, hvem som har designet, eller hvilken region det er inspirert av? 

Hvordan kunne du løfte fram historien enda litt tydeligere neste gang?

9. Hvordan bruke historien i din egen strikking

Så – hvordan kan du konkret bruke denne historien i ditt eget arbeid? 

Det første du kan gjøre, er å la en trøye få en bevisst fortelling.

Du kan: 

– velge farger som har en forbindelse til et sted eller en person 

– hente opp en bord eller stjerne du har sett på et gammelt plagg i familien 

– bygge inn små detaljer som bare du og mottakeren kjenner betydningen av – som en bestemt stjerne på et bestemt sted, en dato i masketall, eller farger som symboliserer noe.

Og så kan du skrive det ned. 

I stedet for å bare notere garn og pinner, kan du legge ved en liten historie: 

“Henter inspirasjon fra rosetrøyene på Sotra, fargene er valgt etter huset til bestemor, og stjernene minner om utsikten mot havet.” 

Da har du plutselig gjort trøya til et minne, ikke bare et plagg.

Hvis du tenker på den neste trøya du vil strikke – hvem er den til, og hvilken historie kunne den få? 

Hva skulle stått på en liten lapp inni, som forklarer hvorfor akkurat denne ser ut som den gjør?

***

10. Hvor kan du lære mer?

Hvis du kjenner at du har lyst til å dykke dypere, finnes det mange veier videre. 

Det finnes bøker og artikler om norske strikketradisjoner og om rose- og stjernemotiv spesielt, skrevet av folk som har samlet mønstre, plagg og historier i årevis.

Museer, lokalhistoriske lag og gamle foto er gull. 

Se på originale plagg, studer hvordan mønstrene er plassert, hvilke farger som er brukt, hvordan kantene er løst. 

Og ikke minst: spør eldre slektninger – de sitter ofte på historier som ikke står i noen bok.

***

Jeg begynte med å si at rosetrøyer og stjernetrøyer ikke bare er “fine mønstertrøyer”, men plagg med historie, symboler og identitet. 

Når du strikker en sånn trøye, tar du del i en lang linje av hender som har gjort det samme før deg – på Sotra, langs kysten og i mange andre miljøer.

Du må ikke være historiker for å få lov til å strikke disse mønstrene. 

Men jo mer du vet, jo mer kan du leke, variere og skape – med respekt. 

Og da blir resultatet noe helt annet enn “bare en genser”.

Så her er utfordringen min til deg: 

Bestem deg for å lage din egen rosetrøye eller stjernetrøye – enten fra en eksisterende oppskrift du gir din vri, eller som et eget design. 

Gi trøya én tydelig historie: 

– kanskje knytter du den til et sted (Sotra, en øy, en fjord), 

– kanskje til en person, 

– eller til en hendelse i livet ditt.

Velg farger, detaljer og kanskje små endringer i mønsteret som speiler den historien. 

Og når du er ferdig: skriv den ned. 

Del den gjerne med meg – jeg vil veldig gjerne se bildene dine og høre historien bak. 

Tagg meg eller send en melding-

Tusen takk for at du har vært med og nerda roser og stjerner sammen med meg i dag. 

Håper du fikk lyst til å lage din egen trøye – med både ull og historie i hver maske.