Strikking i verden del 11 – Danmark: nattrøyer, nikulorshuer og strømper uten fot

Når vi snakker om nordisk strikkehistorie, er det lett å la blikket gå rett til kofter, selbuvotter og islandske gensere. Men Danmark har en egen, rik strikketradisjon – med nattrøyer som står av seg selv, luer i flammégarn og en hel landsdel som måtte klare seg med strømper uten fot.

Strikkinga kommer til Danmark

Ifølge forfatter Marcia Lewandowski kom strikking til Danmark på begynnelsen av 1600-tallet, da en gruppe nederlandske strikkere ble hentet til hoffet for å strikke strømper. Andre kilder, som Susanne Pagoldh og Sheila McGregor, peker på et enda eldre bevis: en dansk strikkepinne datert til sent 1500-tall. Uansett nøyaktig startår – på 1600-tallet var strømper allerede blitt en viktig eksportvare, og håndstrikking var en betydelig inntektskilde, særlig i Jylland.

Her strikket både menn, kvinner og barn. De kardet og spant ull fra egne sauer, og for å forsterke garnet ble både hunde- og menneskehår blandet inn. Plaggene til hjemmebruk var praktiske og enkle: ensfargede strømper, votter, gensere og undertøy. Pagoldh skriver om dette i Nordic Knitting, mens McGregor legger til en detalj jeg elsker: Kvinners underskjørt kunne være så tykke og tunge at de sto av seg selv når du satte dem rett ned – og til vinterbruk ble de ofte farget røde.

Jylland, strømpestrikk – og forbudet

Lokale strikketradisjoner er ikke like godt dokumentert i Danmark som i for eksempel Norge, men noen glimt får vi.

Pagoldh forteller om en jyllender som ville maksimere inntekten: hun strikket mens hun spiste. For å få det til, brukte hun enten en nøstekrok festet på skulderen eller en bolle til å ha nøstet i. Multitasking er tydeligvis ingen ny oppfinnelse.

Strømpestrikkingen i Jylland tok så av at Christian IV i 1636 forbød jyllendingene å bruke strikkede strømper selv – strømper skulle være forbeholdt overklassen. Forbudet fikk en pussig konsekvens: Jyllendingene begynte å bruke strømper uten fot, en slags beinvarmere, og denne praksisen holdt seg helt opp til andre verdenskrig.

Nikulorshuer og ikat-farget garn

Som i andre skandinaviske land var luer og nattrøyer en viktig del av nasjonaldrakten i Danmark. En av de mest karakteristiske luene er nikulorshua – en lang lue med mønster i fem farger, strikket så lang at den kunne brettes dobbelt for ekstra varme.

Ofte var disse huene strikket i garn farget med ikat-teknikk – det vi ville kalle flammégarn. Garnet ble knyttet i seksjoner før det ble lagt i fargegryta. Med nøye planlegging kunne du plassere knutene slik at fargen dannet sikksakkmønstre når du strikket, eller mer uregelmessige «prikkete» effekter. Den samme ikat-teknikken ble også brukt på ermer til vevde vester.

Jeg liker veldig godt at denne fargingen egentlig er en form for planlagt «pooling» – noe mange i dag opplever som tilfeldig med håndfarget garn.

Nattrøya – kanskje det mest danske strikkeplagget

Det plagget som kanskje er aller mest «dansk» i strikkehistorien, er nattrøya. Den kom ikke i vanlig bruk før på 1800-tallet, men det eldste bevarte eksemplet er fra 1600-tallet – en indigofarget nattrøye med åttebladroser i damaskstrikk.

Damaskstrikk er vrangmønstre som etterlikner mønstrene i vevd damask, og teknikken kan spores til Nederland. Vi finner damaskstrikk også i Norge, Sverige, Finland og Estland, men i Danmark er det særlig den kvinnelige nattrøya som dominerer.

Nattrøyene fantes i mange varianter:

•  lange og tettsittende
•  korte varianter helt ned i 30 cm lengde
  

De ble strikket på tynne pinner i fint garn, og kom i farger som grønn, rød, blå og svart. Det mest populære motivet var åttebladrosa i et rutenett – ofte skråstilt – men også fugler, firkanter og stjerner dukker opp.

Opprinnelig ble nattrøyene brukt av både menn og kvinner, men etter hvert ble de et rent kvinneplagg.

Farger med lokal betydning

I likhet med mange andre steder har også danske strikkere brukt farger som små hemmelige koder.

Pagoldh peker på at enkelte farger var regionale:

•  På Nordfalster var rødt festfarge og grønt til hverdags.
•  På Røsnæs var rødt for sommer, grønt for vår og blått for vinter.
  

Det er lett å se for seg hvordan en nattrøye i en bestemt farge kunne fortelle noe om årstid, anledning – og kanskje også eierens smak og status.

Hva kan du ta med deg inn i ditt eget strikkeliv?

Hvis du vil leke deg med dansk inspirasjon, kan du for eksempel:

•  Strikke en moderne «nattrøye» i damaskstrikk – en enkel genser med vrangmønster og åttebladroser på glatt bunn.
•  Lage en nikulorshue i restegarn, og prøve deg på å planlegge flamméeffekt à la ikat.
•  Teste «strømpe uten fot» – leggvarmere inspirert av jyllendingene som ikke fikk bruke sokker.

Danmark minner oss om at strikk ikke bare er plagg, men arbeid, politikk og små praktiske løsninger i hverdagen – noen ganger helt ned på nivået «hvordan får jeg til å spise OG strikke samtidig?