Strikking i verden del 12 – Færøyene og Grønland: sau som gull, havgensere og perlede håndleddsvarmere

Langt ute i havet, mellom Norge, Island og Skottland, ligger Færøyene – et sted der sauene var gull, og ullplagg var ren overlevelsesstrategi. Lenger vest, på Grønland, dukker strikking opp langt senere – men med en helt spesiell detalj: perlede håndleddsvarmere som har inspirert både norske og islandske gensere.

Færøyene – når sauen er valuta

Færøyene er en fascinerende blanding av kulturer og påvirkninger. De første bosetterne var trolig tidlige gælere – kanskje munker – rundt slutten av 600- eller begynnelsen av 700-tallet. Senere kom norrøne bosettere, og fra 1380 ble øyene knyttet til både Norge og Danmark, før de etter hvert endte som et dansk territorium.

Sauer var helt essensielt på Færøyene. Øyene har lite skog og få andre naturressurser, så ullen ble sett på som «gull». I middelalderen ble rå ull og et grovt ullstoff, wadmal, byttet mot andre varer.

Strikking kom trolig til øyene på 1500-tallet. Strikkede sokker ble etter hvert en populær eksportvare. Før det hadde man sannsynligvis brukt nålebinding – en eldre teknikk som er for arbeidskrevende til storskala produksjon. Historikerne Osva Olsen og Ingvar Svanberg peker nettopp på nålebinding som årsak til at strikkingen tok over når behovet for masseproduksjon økte.

Alle deltok i arbeidet: menn kardet og spant, kvinner sydde og strikket. I 1765 ble det eksportert hundre tusen par strikkede strømper, hovedsakelig til Norge. Etter hvert ble også gensere – spesielt fiskergensere – strikket for eksport, selv om det samtidig trengtes enorme mengder plagg til lokale fiskere.

Marcia Lewandowski skriver at en færøysk fisker trengte fire komplette klesskift for en to måneders tur til Island, og sju skift for en fire måneders tur til Grønland. Ikke rart det gikk mye garn.

Susanne Pagoldh forteller også at det ikke ble strikket til lokale fiskere mellom jul og nyttår – man var redd for å «strikke ulykke» over mennene. Plagg for salg, derimot, var greit.

Færøyske mønstre – horisontale border og runde motiver

Typiske færøyske gensermønstre har flerfargede horisontale border, med runde motiver i ulike størrelser. Hovedfargen holdes gjerne over høyre pekefinger, mens mønsterfargene holdes over venstre. Det kan brukes opptil tre farger i samme omgang.

Genserne har tradisjonelt ikke et tydelig forstykke og bakstykke – de kan brukes begge veier. Det gjør at albuene slites jevnt, noe designeren Madelynn Fatelewitz trekker fram i en artikkel i Threads.

Mange av de mønstrene vi forbinder med Færøyene i dag, stammer fra arbeidet til Hans M. Debes. På oppdrag fra dronning Alexandra samlet han over hundre klassiske design, som ble publisert i 1932-boka Foroysk Bindingarmynstur. Her finner vi mønstre med navn som: Hjul, Kattunger, Ring of Dancers, Sheeptracks, Goose, Footprints, Lopper, Lice, Sea Waves, Hammers, Day and Night, og Hills and Dales.

Sheila McGregor nevner også færøyske varianter som Hammers og Shears, samt store sikksakkborder som kan ha røtter i dekorativ reparasjon – altså at man har pyntet på lapping og stopping og gjort det til mønster.

Pagoldh beskriver hvordan gamle mønstre ofte fikk navn etter strikkeren som først laget dem. Ett motiv som har blitt bevart, er en åttespiss stjerne i en diagonal boks – en slektning av den åttebladrosa vi kjenner fra mange andre steder.

Naturlig farget ull er foretrukket, men Færøyene har også en sterk tradisjon for plantefarging. En spesiell favoritt er en lillaaktig tone kalt korki, fra den samme laven som brukes til å lage lakmuspapir.

Færøyske plagg – fra skoleistur til knappatroyggja

Sheila McGregor skriver at folk på Færøyene «gikk i ull fra topp til tå». Typiske plagg er:

•  capser
•  undertøy
•  gensere
•  bukser
•  votter
•  leggold – fotløse leggings brukt av kvinner
•  skoleistur – tovede «sko» eller tøfler
•  skolingar – fylte ytter-sko brukt inni tradisjonelle skinnsko, for varme og grep på våte klipper
•  knappatroyggja – jakker til nasjonaldakten
•  frynsamuffur – håndleddsvarmere for menn
•  kortermede, mønstrede liv til kvinner i rødt, blått, grønt og hvitt

Det er lett å se for seg et liv der hvert eneste plagg har en funksjon – og ofte en historie.

Grønland – ung strikketradisjon, sterke detaljer

Grønland har sterke historiske bånd til Skandinavia, men strikketradisjonen på øya er overraskende ung.

Susanne Pagoldh siterer en kilde ved Nasjonalmuseet i Nuuk som mener strikking – særlig av votter – først kom til Grønland på 1850-tallet. Da ble teknikken tatt med hjem av tjenestejenter som hadde jobbet i danske husholdninger.

Sauehold på Grønland startet ikke før rundt 1906. Den første strikkemønsterboka kom i 1983, og var en oversettelse av et islandsk hefte. Fram til andre verdenskrig ble all strikk på rette pinner – rundpinner og strømpepinner var ukjent.

Tajarutit – perlede håndleddsvarmere

Det mange forbinder med Grønland, er perlede krager – og perlede håndleddsvarmere, tajarutit. Perlede krager har påvirket både norske og islandske gensere, men selve håndleddsvarmerne er også interessante.

Pagoldh skriver at strikkede håndleddsvarmere med perler på Grønland ble laget for kvinner, og at vanlige (uten perler) ofte ble gitt som gaver til jegere. Lis Strander, som har skrevet en egen bok om temaet, forteller at røde håndleddsvarmere med perler – og noen ganger hvite med røde perler – er tradisjonelle til formell kvinnebunad i Vest-Grønland. De strikkes i tynn ull.

Til hverdags strikkes håndleddsvarmere ofte i ekstremt varm moskusull, uten perler. Den perleløse varianten var trolig den første som kom til Grønland, og kom med norske hvalfangere tidlig på 1800-tallet.

Carol Huebscher Rhoades beskriver en bølge av begeistring for perlede håndleddsvarmere i Nord-Europa på slutten av 1800-tallet, som en del av en lengre tradisjon for perlestrikk. På Færøyene kjenner vi for eksempel frynsamuffur – håndleddsvarmere for menn. På den måten ligger Grønland ikke helt alene, men utvikler sin egen variant.

Hva kan du ta med deg herfra?

Fra Færøyene og Grønland kan du hente masse inspirasjon:

•  Strikk en «færøysk» genser med horisontale border og runde motiver, gjerne i naturfarger og én plantefarget kontrast.
•  Prøv deg på leggold – fotløse leggings – eller tovede tøfler inspirert av skoleistur.
•  Lag grønlandsinspirerte håndleddsvarmere med perler i rødt og hvitt – og en variant i tykk, mørk ull uten perler til hverdagsbruk.

Historien fra disse øyene minner oss om at strikking kan være både livsviktig og leken – et sted mellom ull som «gull» og små perler rundt håndleddet.