Strikking i verden del 15 – Finland: strømper som medgift, nålebinding og Korsnäs-gensere

Finland har en strikkehistorie som går litt på skrå ved siden av våre egne tradisjoner. Her står nålebinding uvanlig sterkt, gensere var lenge luksus, og noen av de rikeste mønstrene har havnet på votter, leggings og Korsnäs-gensere – en helt egen miks av strikk og hekling.

Strømper, Nådendal og bryllupsgaver

Annemor Sundbø har pekt på at nonner i Nådendal strikket strømper allerede på 1500-tallet. Susanne Pagoldh er mer forsiktig, og mener det like gjerne kan ha vært nålebinding de drev med. Uansett ser strikkingen ut til å ha kommet litt senere til Finland enn i noen andre områder, mye fordi nålebinding stod så sterkt – og fordi økonomien var relativt robust, så færre måtte ty til strikking som ekstra inntekt.

På begynnelsen av 1600-tallet vet vi likevel at strikkere i Nådendal laget strømper for eksport. Strømper ble viktige både der og i Finland generelt. Menn, kvinner og barn var alle med på arbeidet – til salg og til eget bruk.

I noen regioner var strømper en del av bryllupsmedgiften. Pagoldh beskriver for eksempel strømpene fra Åland – selvstyrte øyer i Østersjøen. Hun viser bølge- og «påfugl»-mønstre, og skriver at tradisjonen med å gi strømper i bryllupsgave varte til langt inn på 1800-tallet. Bruden strikket kompliserte mønstre til dette. Til hverdags ble det mest strikket tykke, stripete strømper i rødt og grått, ofte i en miks av ull og lin.

Samtidig kunne synet på strikking i det offentlige rom være strengt. På 1700-tallet ble det forbudt å strikke offentlig i Nådendal – myndighetene mente det var «skammelig», på linje med undertøy, eller at det tok for mye tid og oppmuntret til sladder. Jeg ser for meg noen veldig misfornøyde strikkere der.

Leggings, säärydtimet og gjenbruk

Finland er et kaldt land – mer enn en tredjedel ligger nord for polarsirkelen – og ikke overraskende er det mye fokus på å holde beina varme.

Pagoldh beskriver hvordan finske kvinner i lang tid har brukt ulike typer leggings på føtter og ben.

En typisk vinter-«pakke» kunne være:

•  korte sokker på føttene
•  ullleggings på leggene
•  linbeskyttere på knærne, bundet fast med bånd
  

Leggingsene kalles säärydtimet på finsk (fra sääri – «bein») og benholkar på svensk. De ble også brukt om sommeren som vern når man arbeidet på gården.

Ofte begynte de livet som strømper: når foten ble slitt ut, klippet man den av, og brukte skaftet videre som leggings. Gjenbruk i praksis.

På 1800-tallet nådde bomullsbølgen også Finland. Strømper som tidligere var strikket i ull og tovet for ekstra holdbarhet, ble nå strikket i hvitt bomullsgarn til finere anledninger.

Gensere som luksus – og slektskap med Setesdal

Som i mange andre kalde land, ble gensere viktige for å holde varmen. Men i Finland var gensere lenge luksusplagg for de velstående – helt opp til 1800-tallet. Først da begynner vanlige folk å strikke og bruke gensere, selv om teknikken kanskje hadde kommet allerede på 1700-tallet.

Noen finske mønstre likner på dem vi kjenner fra andre land. Sundbø peker på at gensere fra Österbotten med lusemønster likner mye på Setesdalskofta – bare at mønsteret ofte går lenger opp på ermene, og lusene er i kontrastfarge på hvit bunn, i stedet for motsatt. Noen plagg er rene strikkesaker, andre er en miks av strikk og hekling.

De mest avanserte mønstrene ser ut til å være reservert for votter og hansker, ofte gitt som jule- eller bryllupsgaver. De er fulle av blomster, stjerner og diamanter, ofte med tvåändstickning-dusker og sterke, «lysende» farger.

Nålebinding – den seiglivede «søsteren»

Finland skiller seg ut ved at nålebinding – den gamle nåleteknikken som ofte forveksles med strikk – ble brukt langt inn på 1800-tallet, lengre enn i de fleste andre land. Osva Olsen og Ingvar Svanberg siterer til og med et finsk uttrykk: «Han som gikk med strikkede votter hadde en ufaglært kone.» Nålebinding var med andre ord det «fineste».

Teknikken er eldgammel – kanskje så langt tilbake som 6500 f.Kr. i Midtøsten – og finnes i funn fra vikingtiden i både Finland, Sverige, Norge, Danmark og andre land. Den lages med en nål og korte tråder: du lager løkker som trekkes gjennom hverandre, og hver maske forankres på en annen måte enn i strikk. Hvis du klipper i tråden, rakner ikke arbeidet slik som strikk gjør.

Nålebinding gir ekstremt tett og slitesterkt stoff, perfekt til votter, sokker, hatter, nett og til og med melkesiler – noen ganger i menneskehår.

Korsnäs-gensere – strikk og hekling i ett

En av de mest fascinerende finske tradisjonene kommer fra Korsnäs, i et nesten helt svenskspråklig område i vest.

Korsnäs-genserne er en blanding av strikk og gobelinhekling. De dukket opp fra midten av 1800-tallet, og ble gjerne strikket av unge kvinner til sine forlovede – eller gitt som gaver til viktige folk i lokalsamfunnet, som jordmødre og prester. De skulle vise fram både dyktighet og ressursgrunnlag.

Designene er intrikate og fargesterke, med både tradisjonelle svenske mønstre og mer personlige innslag. Det var så arbeidskrevende at kvinnen bak genseren ofte trengte hjelp – gjerne tre–fire strikkere som satt sammen og strikket hver sin del av omgangen.

Kroppen og ermene ble strikket rundt i glattstrikk, ofte med lusemønster i rødt og blått eller rødt og grønt på hvit bunn. Nederst, midtpartier og kanter ble heklet i rødt med figurer i blått, grønt, gult, rosa, oransje og lilla. Vrangborder og kanter ble sydd og klippet, og så dekket med strikkede bånd for å beskytte sømmer.

Heklingen gjør at plagget holder fasongen og ikke strekker seg ut. Korsnäs-gensere i museer er ofte godt brukte, men fremdeles i imponerende stand.

Kontstrikk og fargelegging over kneet

En annen teknikk som har stått sterkt i Finland, er kontstrikk – entrelac – kalt konttineule. Den lager et flettverksmønster av diamanter, og ble mye brukt i leggings og strømper.

Pagoldh skriver at kontstrikk var vanlig over hele Finland, men særlig i Tavastland og Österbotten, ofte i rødt, gult og grønt. Mange leggings begynte livet som sokker – når foten var slitt, klippet man den bort, og beholdt skaftet.

Gamle bilder viser leggings med kontstrikk-diamanter toppet av bølgekanter, bokstaver og krøller. Små kunstverk over knærne.

Rovaniemi-teknikken og fargespill i nord

Helt i nord, over polarsirkelen, finnes også en spesiell fargestrikkteknikk knyttet til Rovaniemi – kjent som Rovaniemi-votter. Her brukes flere små nøster med farge, tredd på en lang nål, for å lage sagtannmønstre i sterke farger på hvit bunn.

Vottene strikkes rundt, men det er bare hovedfargen som går hele omgangen. Mønsterfargene følger smale «baner», og holdes i riktig rekkefølge på nålen. Resultatet er skarpe, diagonale linjer.

Det finnes lite skriftlig dokumentasjon – ifølge Leena Kariniemi-Alve må du nesten reise nordover og finne en som kan teknikken, hvis du vil lære den.

Å ta Finland inn i egne masker

Hvis du vil leke deg med finsk inspirasjon, kan du:

•  Strikke et par Åland-inspirerte bølgesokker i rødt og grått.
•  Lage leggings av et par utslitte sokker – klipp av foten og strikk en ny kant.
•  Prøve Korsnäs-ideen i liten skala: en lue eller en hals med strikket bunn og heklet, fargerikt felt.
•  Teste kontstrikk på et par pulsvarmere eller en liten prøvelapp.

Finland minner oss om at strikketradisjoner ofte går tett sammen med andre teknikker – nålebinding, hekling, vev – og at de rikeste mønstrene noen ganger havner på småplagg som votter og leggings, ikke nødvendigvis på de store genserne.