Strikking i verden del 17 – Estland: votter, strømper og sjal som kunne vært valuta

Estland er et lite land ved Østersjøen, omringet av større naboer og lange historiske stormer. Men når vi ser på strikking, er det ikke først og fremst krig og grenselinjer som trer frem – det er fargerike votter, forseggjorte strømper og blondesjal så lette at du kan trekke dem gjennom en ring.

I denne delen av «Strikking i verden» skal vi til Estland, der strikking er tett koblet til familie, seremonier og til en helt spesiell måte å strikke hullmasker og nupps på.

Et lite land med en stor strikkehistorie

Estland ligger klemt mellom Russland, Latvia og Østersjøen. Historien deres er full av okkupasjon, skifte av herskere og harde tider. Likevel er strikkehistorien preget av noe ganske annet: feiring, farger og sterke mønstre.

De eldste sporene etter strikking i Estland går tilbake til middelalderen. Allerede på 1300–1400-tallet finner man rester av to-farget strikk – høyt nivå på teknikk og mønster, og tydelig tegn på at votter og strømper var viktig både praktisk og symbolsk.

Votter og hansker – labakinnas – har en helt spesiell plass. De finnes i nesten alle regioner, med egne mønstre, farger og tradisjoner. Og de er tett koplet til ritualer: bryllup, dåp, begravelser, overleveringer mellom generasjoner.

Hvorfor votter betyr så mye i Estland

Når du ser på estiske votter, ser du raskt at dette ikke bare er «noe varmt til hendene». De er fulle av symboler:

•  stjerner
•  kors
•  blomsterlignende former
•  små geometriske figurer som går igjen i veving og broderi.

Votter ble gitt som gaver ved bryllup, til svigerfamilie, gudforeldre og viktige hjelpere i seremonier. En brud kunne ha en hel kiste full av votter hun hadde strikket på gjennom ungdomstiden – klare til å gis bort ved bryllupet.

Det fantes også overtro rundt vottene: de kunne beskytte mot ulykke, brukes i ritualer når noen skiftet gård eller begynte et nytt kapittel i livet, og noen mønstre ble regnet som ekstra sterke amuletter.

En del av de eldste hanskene som er bevart, har over 200 masker rundt hånden, strikket i tynt garn og intrikate mønstre – ikke akkurat «på bussen-strikk».

Strømper med historier – helt opp til låret

Estiske strømper er like fascinerende som vottene:

•  de kunne være helt enkle nederst på foten
•  og så eksplodere i mønster og farge fra ankelen og oppover.

Det var sjelden mønster på selve foten – den skulle jo gjemmes i skoen og slites. All pynt, fargebruk og symbolikk ble lagt på leggen: brede bord, rosemønstre, gjentatte motivbånd.

Noen regioner er særlig kjent for rose-strømper, der hele leggen er dekket av blomster- og rosemønstre i flere farger. Andre har smalere, mer geometriske bord.

Strømpene kunne brukes til:

•  høytid og fest
•  tradisjonelle drakter
•  gaver og markering av viktige livshendelser.

Og ja – også her var det ofte kvinner som gikk med de mest utsmykkede variantene.

Haapsalu – blonden som ble eksportvare

På Estlands vestkyst ligger byen Haapsalu, kjent for kurbad, sjøluft – og blondesjal.

Fra 1800-tallet og inn på 1900-tallet ble Haapsalu-sjal en spesialitet: tynne, hvite blondesjal strikket i lammeull, så lette at de kunne trekkes gjennom en ring og brettes ned i en liten håndveske.

Et klassisk Haapsalu-sjal har:

•  et mønstret midtparti med hullmønster
•  en smalere bord rundt
•  en egen kant, ofte strikket for seg og sydd på
•  og ikke minst: nupps – små «knopper» av garn som gir tekstur og perle-effekt.

Sjalene ble strikket av kvinnene i byen, ofte i stort antall, for å selges til besøkende som kom for å ta kurbad. En dyktig strikker kunne produsere mange sjal i løpet av en sesong – en helt konkret måte å tjene penger på håndverket sitt.

Det spesielle med Haapsalu-lace er også måten mønstrene er konstruert på: mange av dem har vokst fram over tid, variert og tilpasset av lokale strikkere, og senere nedskrevet og systematisert.

«Nupps» – små knopper med stor effekt

En av de mest karakteristiske detaljene i estisk blondestrikk er nupps – de små knoppene som popper opp av stoffet.

Teknisk kan de lages ved å strikke flere masker inn i én maske (for eksempel 5 eller 7), snu, strikke tilbake, og så samle dem. Resultatet er en liten «perle» av garn som står ut fra flaten.

I Haapsalu-sjal brukes nupps:

•  til å markere blader og blomster
•  til å legge rytme og tyngde inn i mønsteret
•  og til å skape et slags «perlerekke»-inntrykk.

De er tidkrevende, men gir også det særpreget som gjør at du umiddelbart kjenner igjen et estisk blondemønster når du ser det.

Teknikker på vandring – og påvirkning begge veier

Estland ligger der som et lite knutepunkt mellom nordisk, baltisk og slavisk kultur. Det ser vi også i strikkinga:

•  mønstre og teknikker har reist med sjøfolk, handelsfolk og arbeidsmigranter
•  estiske mønstre har inspirert strikkere på svenske øyer i Østersjøen
•  og omvendt: norske, svenske og finske tradisjoner har også satt spor i Estland.

Noen mener til og med at enkelte varianter av flerfargestrikk i Baltikum kan ha eksistert før Fair Isle-strikk på Shetland ble kjent, selv om det er vanskelig å bevise helt sikkert.

Uansett retning: Estland er et godt eksempel på hvordan strikketeknikker vandrer, blandes, tilpasses – og så blir «typisk» for et sted.

Leggings, hansker og strikk overalt

Strikking var så integrert i estisk hverdagsliv at mange kvinner bar med seg strikketøyet hele tiden – et eget strikkebelte eller en pose de kunne feste i livet, slik at de kunne strikke mens de gjorde andre oppgaver.

De strikket:

•  leggings til å ha under skjørt og kjoler i kulda
•  strømper og sokker til familien
•  votter, hansker og sjal
•  og etter hvert også små plagg som jakker og korte kofter.

Noen av de mest avanserte hanskene som er bevart, har over 200 masker rundt hånden, mønster helt ut på fingrene og en finhetsgrad som får moderne pinne 2,0 til å kjennes grovt.

Estland gir oss:

•  votter som små komprimerte mønsterbøker
•  strømper som viser hvem du er, fra ankelen og oppover
•  blondesjal som ble levebrød i en liten by ved kysten
•  og små nupps som sier «her er vi» i hver maske.

Hvis du har lyst til å leke videre med det i eget strikketøy, kan du for eksempel:

•  prøve en enkel vott med estisk-inspirert bord
•  leke med nupps i et lite skjerf eller sjal
•  eller se på hvordan du kan bruke rytmen i estiske mønstre inn i egne design.