Strikking i verden del 3: Italia – strikkemadonnaer, silkestrømper og stille hull i historien

Når vi snakker om strikking i middelalderen, er det lett å tenke på filler, ull og hverdagsplagg. Men i Italia møter vi både helgenbilder med strikkepinner og rike menn i komplekse silkestrømper. Her er det mye å hente for oss som liker både teknikk og historie.

Strikkemadonnaene – helgener med settpinner

På 1300-tallet ble det malt flere såkalte «strikkemadonnaer» rundt omkring i Italia – og minst én i Tyskland. Disse bildene viser jomfru Maria som sitter og strikker, og de har gitt grobunn for mange spekulasjoner: 

- Hvem var det som strikket på den tiden? 

- Hvor tidlig ble teknikken tatt i bruk? 

- Var det hobby, husflid eller profesjonelt arbeid? 

Historikeren Rutt advarer mot å overtolke disse bildene. Bevisene forteller oss at strikking var kjent i Nord-Italia før 1350, og at det sannsynligvis ble strikket hjemme av kvinner. Men bildene sier ikke om dette var betalt arbeid, felles produksjon eller privat tidsfordriv – eller om strikking var noe billig og vanlig, eller noe eksklusivt.

Likevel kan vi lese ut konkrete detaljer av dem. Et maleri av brødrene Lorenzetti viser jomfru Maria med flere spoler garn i ulike farger, settpinner og tråden lagt over høyre pekefinger. Det betyr at de strikket rundt, og at de brukte en trådføring over høyre pekefinger – akkurat slik mange gjør i dag. Det er en ganske slående kontinuitet i håndbevegelsene, fra middelalderens madonna til dagens sofakrok.

Rike italienere og komplekse strømper

Hopper vi to hundre år frem i tid, finner vi rike italienere i avanserte, strikkede strømper. Dette er ikke hverdagsplagg, men statussymboler i dyrt garn og kompliserte strukturer. Henrik den 8. gikk i italienske strikkestrømper, noe som sier litt om hvilket rykte og hvilken kvalitet disse plaggene hadde.

I en artikkel i Godey’s Magazine fra 1847 står det at «oppfinnelsen av strikking er hevdet av Spania». Forfatteren slår fast at strikking ble praktisert i Spania lenge før England i det hele tatt forsto teknikken. Det plasserer Italia og den iberiske halvøya tydelig foran den engelske strikketradisjonen i tid, i alle fall slik 1800-tallets skribenter så det.

Italiensk strikking – selvbevisst og sofistikert

Strikkeforfatter James Norbury beskriver italiensk strikking som selvbevisst og sofistikert. Han peker på at den italienske strikkinga på 1400- og 1500-tallet har mistet det tydelige arabiske preget som finnes i de aller eldste funnene. I stedet har italienerne utviklet sin egen stil.

Denne stilen ser vi særlig i utsmykkede jakker og jerkins (tettsittende jakker/ overdeler). Her bruker de: 

- silkegarn i skarpe, sterke farger 

- sølv- og gulldetaljer 

- til og med krystaller 

Plaggene er dekorert med blomster- og symbolske motiver som minner om vevde brokademønstre. Med andre ord: strikking i Italia i denne perioden legger seg helt opp mot de mest luksuriøse tekstiltradisjonene, både i uttrykk og materialvalg.

Et stort hull – og dagens Italia

Mellom denne praktfulle renessansestrikkingen og vår egen tid er det forsket forbausende lite på hva italienerne faktisk har gjort med strikking. Vi vet at mye har skjedd, men kunnskapsbildet er fullt av hull.

Det vi derimot vet, er at Italia i dag både produserer mye strikk og mye garn. Landet er kjent for spinn av høy kvalitet, teknisk avanserte industristrikkere og en sterk posisjon i moteindustrien. På en måte står moderne italiensk strikk industrielt på skuldrene til de gamle silkestrømpene og brokadelignende jakkene – selv om linjene ikke alltid er fullstendig dokumentert.