Strikking i verden del 5: Tyskland – fra madonna på altertavla til stutzen i alpene historien

Når vi snakker om tysk strikkehistorie, må vi nesten begynne med en liten pekefinger til James Norbury. I boka «World Knitting Patterns» slår han ganske ukledelig sammen Tyskland og Østerrike som én strikketradisjon, men peker samtidig på at Habsburg-styret over store deler av Vest-Europa (deler av dagens Østerrike, Ungarn, Tyskland, Italia m.fl.) trolig har skapt mye tverrkulturell påvirkning. Samtidig understreker han at de regionale forskjellene likevel holdt seg veldig tydelig: blondestrikk i Wien, broderte motiver i østerrikske Tyrol, sterkt mønstret bayersk strikk, og stramt, kompakt strikket stoff i Nord-Tyskland.

Strikkedesigner og forfatter Nicky Epstein daterer strikking i Tyskland og Østerrike til 1200-tallet. De første strikkede plaggene var, som i mange andre regioner, strømper og luer. Et av de viktigste visuelle bevisene er Mester Bertram av Mindens maleri «Buxtetude Madonna», ferdigstilt i 1390. Bare det at vi har denne madonnaen med strikketøy gjør at vi med stor trygghet kan si at strikking hadde fått fotfeste i området på slutten av 1300-tallet. Det vi i dag tenker på som tradisjonelle bayerske strømper – kremfargede, med intrikate fletter og vrangborder – blir veldig populære på 1600-tallet, og etterfølges av tradisjonelle bayerske og tyrolske gensere og jakker.

Øverst langs Rhinen var det et viktig område for håndstrikking på slutten av 1500-tallet. I 1599 fantes det mellom 210 og 220 verksteder i én by, og i 1653 var det hele 28 byer i Alsace med egne verksteder kun for strikking. Østerrike lå ikke langt etter i utviklingen av egne strikkemiljøer.

Kunststrikk og Wiener-kniplingmønstre

På 1700-tallet blir kniplingmønstre i strikk veldig populære i Østerrike og Tyskland. Dette er det vi gjerne kaller kunststrikk: strikket på svært tynne pinner, med veldig tynn tråd, og med resultat som ser mer ut som kniplinger enn «vanlig» strikk. Det ble skapt noen skikkelige kunstverk i denne perioden.

Mot slutten av 1800-tallet går denne typen arbeid kraftig ut av moten, nesten så mye at den forsvinner. En sannsynlig forklaring er ganske enkel: Det tok ekstremt lang tid å strikke. Men mellom første og andre verdenskrig får kunststrikken en ny oppsving, mye takket være Herbert Niebling, som publiserer en rekke mønstre i denne tradisjonen. Disse mønstrene fanges opp av japanske Kazuko Ichida, som sprer teknikken videre i Japan. Marianne Kinzel tar den samme tradisjonen videre til Amerika og Storbritannia. Plutselig lever de gamle Wiener-kniplingmønstrene et nytt liv på andre kontinenter.

Flettestrikk, alpestrikk og stolte strømper

Flettestrikk – ofte kalt alpestrikk – er særlig knyttet til fjellregionene i Sør-Tyskland og Nord-Østerrike. Her hører vi om strømpene som er nesten egne skryteprosjekter.

Lisl Fanderl, som systematisk dokumenterte mønstre fra østerrikske fjellområder, skriver i boka si (fra slutten av 1970-tallet) at en strømpe kunne bli strikket på pinne nummer 1. Det sier sitt om hvor tett og fint arbeidet var. Strømpene hadde intrikate mønstre, og jo mer komplisert og detaljert mønsteret var, desto stoltere var jenta som hadde strikket dem. Hun bar dem til sin dirndlkleid og loden-drakt. Mennene hadde sine egne tradisjonelle strømper til lederhosen – disse ble kalt stutzen.

Så neste gang du ser et bilde av bayerske strømper med dype fletter og rike strukturer, er det verdt å huske at dette ikke bare er «folklore», men resultatet av flere hundre år med teknikk, tradisjon og en god porsjon stolthet.