Strikking i verden del 7: De britiske øyer: Shetland og Fair Isle – spindelvevssjal og fargefest i havgapet

Når vi beveger oss ut i havet mellom Skottland og Norge, treffer vi Shetlandsøyene – et knutepunkt for handel, politikk og ikke minst strikking. Her har strikkepinnene gått jevnt og trutt siden 1500-tallet, og resultatet er to av de mest fascinerende tradisjonene i strikkehistorien: Unst-blondestrikk og Fair Isle.

Shetland – øyene på kryss og tvers

Shetlandsøyene består av over hundre øyer, men bare fjorten er bebodd. De ligger langt ute i Nordsjøen, rundt to hundre mil fra Norge, og har gjennom historien ligget midt i krysset mellom Sør-Europa, Baltikum, Skandinavia, Færøyene og Island. Strikketradisjonene her bærer tydelige spor av at ideer, mønstre og teknikker har reist med fiskere, handelsfolk og giftemål – blant annet da Norge «overlot» Shetland til Skottland som del av medgiften til Margaret av Danmark.

Det er lett å tenke at øyene er små og isolerte, men strikkehistorien viser det motsatte: Shetland har vært åpent, mottakelig og ekstremt dyktig til å gjøre inntrykk om til egne uttrykk.

Unst-blondestrikk – sjal tynne som et hårstrå

På øya Unst finner vi noe av det mest spektakulære som er laget med pinner og garn. Strikkeforfatter James Norbury beskriver shetlandsk blondestrikk som «tynt som spindelvev», mens Alice Starmore kaller den «denne skjøre blomsten». Det er ikke overdrevet.

Tradisjonelt ble sjalene strikket i totråds, kremfarget nakkeull – den aller fineste delen av sauens ull. Garnet er så tynt at det må håndspinnes, og målet var at sjalet skulle kunne dras gjennom en giftering. Maskene er små, repeterende hullmønstre og border som til sammen danner et nesten ubegripelig lett og samtidig sterkt tekstil.

Etter at sjalet var ferdig, ble det bleket hvitt – en prosess som kunne være hard både for fiber og strikker. I tillegg fantes det egne fargekoder: sorgsjal i svart eller lilla, og fest- eller feiringssjal med røde kanter. Mønstervariasjonene var nesten uendelige, og hver strikker hadde sine favoritter og signaturer.

Fair Isle – to farger per omgang, uendelig med muligheter

I dag brukes «Fair Isle» ofte litt slurvete om all mulig mønsterstrikk, men egentlig snakker vi om en konkret teknikk fra den lille øya Fair Isle sør i Shetlandsøyene. Tradisjonen har trolig røtter tilbake til midten av 1800-tallet, og er strammere og mer regelstyrt enn mange tror.

Alice Starmore beskriver Fair Isle-strikk slik:

•  Den bygger ofte på OXO-motivet – en rytme av åttekanter (O) og kors (X) som også finnes i finske og estiske hansker.
•  Plaggene strikkes rundt, på flere pinner, i myk shetlandsull.
•  Mønsteret organiseres i border på typisk 17 eller 19 rader, enten rett oppå hverandre eller forskjøvet som murstein.
•  Det brukes bare to farger per omgang, men fargene skiftes ofte, minst hver sjuende maske, for å holde flotteringene korte.

Fargene var tradisjonelt naturfarger av ull kombinert med plantefarget gult (løkskall), rødt (madder) og blått (indigo). OXO-mønsteret kan fylles med små kryss, diamanter, «frø» og andre former, og det kan kombineres med mindre border – peeries, bølger, stjerner og geometriske figurer – som gir nesten uendelig variasjon.

Når motiver vandrer – og kommer tilbake til oss

Starmore mener at mye av mønsterarven kom til Fair Isle via fiskere og sjøfolk fra Baltikum og Skandinavia. De første typiske Fair Isle-plaggene var fingervanter, strømper og bereter, før gensere kom mer for fullt utover 1900-tallet. Under andre verdenskrig kom det mange nordmenn til Shetland, og store stjernemønstre ble stadig mer vanlig – et lite eksempel på hvordan motiver går fram og tilbake over havet.

I dag ser vi Fair Isle-inspirasjon i alt fra britiske motehus til norske kofter. Om du elsker å strikke flerfarget bærestykke, er sjansen stor for at du allerede har litt Shetland i hendene – med eller uten at du vet det.

Strikkeinspirasjon til deg

Vil du leke deg med Shetland og Fair Isle i egne prosjekter, kan du for eksempel:

•  Lage et «ringtest-sjal» i tynn ull – kanskje ikke fullt så ekstremt, men med inspirasjon fra Unst-blondestrikk.
•  Strikke en lue eller hals med OXO-mønster og peeries i to farger per omgang.
•  Bruke tradisjonelle Fair Isle-farger: naturhvitt, grått, brunt, gult og rødt – eller oversette paletten til dine favorittfarger.

Hver maske du legger opp, bygger videre på en tradisjon formet av stormer, handelsruter og strikkere som aldri sluttet å eksperimentere.