Strikking i verden del 8 England: strømper, strikkerammer og silke i knickers

Når vi kommer til England i strikkehistorien, er det særlig to ting som utmerker seg: den enorme strømpeindustrien og en maskin som endret spillet – strikkerammen. Sammen gir de oss et bilde av et land der strikking går fra håndverk til industri, og fra eksklusivt luksusplagg til noe «alle» går med på beina.

Strikkerammen – når strikking blir teknologi

England er hjemlandet til en av de viktigste oppfinnelsene i strikkens historie: strikkerammen, eller stocking frame. Den ble oppfunnet i 1589 av William Lee, som var prest, men tydeligvis også ingeniør i hjertet. Målet var klart: å kunne masseprodusere strømper og annet strikket tøy raskere enn det hendene klarte alene.

Rammen skal ha bestått av over to tusen deler, og tekstilhistorikeren Irena Turnau kaller den «den mest kompliserte mekanismen som ble introdusert i industrien på 1600-tallet». Dette var ikke noe man slengte på kjøkkenbordet. Med strikkerammen tar strikking sine første tydelige steg inn i den industrielle tidsalderen, lenge før de store fabrikkene på 1800-tallet.

På bilde ser du et par brune nikkers i silke fra ca. 1790.

Strømper – fra dronningens silke til folkets ull

Strikking av strømper hadde vært i gang i England allerede rundt 1300-tallet, men utover 1500-tallet eksploderer etterspørselen. Strømper var både praktiske og symbolske: De skulle sitte godt, tåle bruk og – for de rike – se imponerende ut.

Et kjent vendepunkt er historien om dronning Elizabeth I som får sitt første par svarte, strikkede silkesokker i nyttårsgave. Hun skal ha blitt så begeistret at hun helst ikke ville tilbake til vevde strømper igjen. Ikke så rart – strikk følger foten på en helt annen måte enn vevde tekstiler.

Noen år senere hadde bildet snudd: «Alle» i England gikk i strikket ull på beina. Strømpene hadde gått fra luksus til hverdag, men uten å miste betydningen sin. På mange måter er historien om engelsk strikking først og fremst historien om sokker.

Strikkeskoler, fattigfolk og tjue millioner strømper

Mot slutten av 1500-tallet blir strømpeproduksjonen en av de virkelig store næringene i England. I 1588 åpner de første strikkeskolene rundt om i landet, der fattige kan lære å strikke for salg. Det er enkel, men effektiv sosialpolitikk: gi folk en ferdighet som kan bli inntekt.

Ved slutten av århundret anslås det at strømpeindustrien sysselsetter rundt 200 000 mennesker, og at det produseres omtrent tjue millioner par strømper i året. Plutselig føles bunken med uparrede sokker i gangen hjemme ganske beskjeden.

Fra strømper til vester og silkebrokade

Som alltid i motehistorien endrer plaggene seg. Når strikkede strømper er blitt stueren, oppstår behovet for noe nytt på toppen.

•  I elisabethansk og jakobeansk tid blir damaskstrikkede vester populære blant de velstående.
•  På 1600- og 1700-tallet får vi strikkede silkebrokadejakker – avanserte, luksuriøse plagg for dem med mye penger og mye tid.

For flertallet av befolkningen fortsetter strikkingen som før: luer, hatter, hansker og selvfølgelig strømper, stort sett i ull. Teknikken er den samme, men materialene og mønstrene avslører klasseskillene.

Hvitt garn, bomull og nye vaner

På 1800-tallet endrer bildet seg igjen. Hvitt strikketøy blir mote, og bomullsgarnet gjør sitt store inntog – både i England og resten av Europa. Plagg som undertøy, sokker og lette gensere strikkes nå i lys bomull, og det å kunne vaske hvite tekstiler blir en del av idealet.

Strikking handler ikke lenger bare om å holde varmen. Det handler også om renslighet, estetikk og til dels status – og tekstilindustrien i England er helt sentral i denne utviklingen.

Krig, veldedighet og designerstrikk

Med første verdenskrig får strikking nok en ny rolle. Det organiseres enorme kampanjer for å strikke sokker, votter, luer og gensere til soldatene ved fronten. Mange kvinner får sitt første møte med «pliktstrikk», og strikketøyet blir en del av krigsinnsatsen.

Etter krigen blir strikking enda mer synlig i motebildet: gensere, jakker, badedrakter og til slutt rene designerplagg. Motehus og ukeblader bruker strikk som en viktig del av uttrykket sitt. England fortsetter å være et stabilt strikkeland, med mange designere og klassiske modeller som kobler historisk tradisjon med moderne silhuetter.