Bak fargen på nøstet: vannforbruk, kjemikalier og grønnvasking i garnhylla

Dette er bloggposten for deg som er glad i garn, enten du er skikkelig fagnerd eller ganske fersk, og som har kjent litt på den dårlige samvittigheten rundt “miljøvennlig strikk” – uten helt å vite hva du skal tro.

«I dag skal vi snakke om garn og miljø. 

Ikke som et pekefinger-innlegg, men som et lite kompass-innlegg: Målet er ikke at du skal komme ut på andre siden og tenke ‘jeg har valgt alt feil’, men at du skal ha noen flere knagger å henge valgene dine på.» 

«Vi skal innom ti små temaer: mikroplast, ull vs akryl, alpakka, plantefibre, superwash, vannforbruk og farging, lokal ull, billiggarn, vegansk garn og grønnvasking. 

Poenget er ikke å huske alt, men å merke deg: Hvor har du lyst til å bli litt mer bevisst framover?

***

1. Garn og mikroplast

La oss starte med det som havner i havet. 

Når vi vasker klær av syntetiske fibre – altså polyester, akryl, nylon og diverse blandinger – slipper de fra seg små plastfibre i vaskevannet. De brytes ikke ned, men blir til det vi kaller mikroplast.

Naturlige fibre som ull, bomull og lin slipper også fibre, men de brytes ned i naturen og blir til organiske forbindelser igjen. 

Derfor regnes ull ofte som et bedre valg enn rene plastfibre når vi tenker på mikroplastbelastning.

Hvis du tenker på egen garderobe: Hvor stor andel av strikkeplaggene dine er egentlig plast – altså akryl, nylon, polyester – og hvor mye er naturfiber?

***

2. Ull vs akryl

Så tar vi den klassiske: ull mot akryl. 

Ull er en fornybar, biologisk nedbrytbar proteinfiber som kommer fra dyr. Akryl er i praksis plast, laget av olje og gass.

Fordelen med ull, miljømessig, er at den kan brytes ned, den har god slitestyrke, og plagg i ull brukes ofte lenge fordi de holder varmt og fungerer i mange situasjoner. 

Akryl er billig, mykt og lett å vaske, men gir både mikroplast og et avtrykk knyttet til fossil energi.

Når du velger garn til et nytt prosjekt – tenker du mest på pris, på følelse i hendene, eller på hvor lenge plagget skal leve? 

Hvilket av de tre får styre mest hos deg akkurat nå?

3. Alpakka – mer enn én sannhet

Alpakka løftes ofte fram som supergrønt, og det er noen grunner til det. 

Dyrene sliter mindre på jorda enn for eksempel storfe, de har myke klauver, og det trengs mindre vann og innsatsmidler sammenlignet med en del andre fibertyper.

Samtidig er alpakka fortsatt dyrehold, med fôr, arealbruk, transport av fiberen til spinning og videre finishing. 

Livsløpsanalyser av alpakkaplagg viser at også her er det utslipp – og hvor bærekraftig det blir, henger mye sammen med hvor lenge plagget brukes.

Har du alpakkaplagg i skapet som du virkelig bruker mye, år etter år? 

Eller er det et mykt, tungt plagg som egentlig ble liggende fordi det ikke helt funket i hverdagen?

***

4. Plantefibre: bomull, bambus, lin

Så til plantefibrene. 

Det høres så snilt ut med ‘plantebasert’, men bomull er berømt for å være vannkrevende og ofte avhengig av sprøytemidler i konvensjonell drift.

Økologisk eller resirkulert bomull kan være bedre valg, men det betyr fortsatt at vi har jordbruk, vannforbruk og prosessering – det er ikke ‘gratis’ for miljøet.

Bambus høres også grønt ut, fordi planten vokser fort og trenger lite innsats. 

Men mye bambusgarn er egentlig bambusviskose: planten løses opp kjemisk og spinnes til fiber, og i den prosessen brukes det ofte mye kjemikalier og vann.

Lin kommer ofte godt ut i analyser: selve planten tåler en del, trenger ofte mindre vann, og fiberen blir slitesterk og langlivet. 

Men også her er det prosesser for å bryte ned stengelen og gjøre den spinnbar som krever energi og vann.

Når du kjøper ‘sommergarn’: Ser du på om det er vanlig bomull, økologisk, blanding med lin eller viskose – eller går du mest etter farge og pris?

5. Superwash – praktisk, men hva koster det?

Så må vi innom superwash. 

Superwash-ull er i utgangspunktet vanlig ull som er behandlet for å tåle maskinvask uten å tove. Typisk ved å ‘slipes’ eller klorbehandles i overflaten, og så få et tynt belegg av en plastbasert polymer.Det skal nevnes at flere av de som produserer superwash har begynt å bruke en balsam i stedet for plastbelegg. Balsamen vaskes ut litt etter litt, akkurat som plastbelegget, men er bedre for miljøet, selv om silikonet i balsam også helt sikkert kan diskuteres fra et miljøpunkt.

Miljøutfordringen ligger både i kjemikaliene og i vannforbruket i prosessen. 

Klorbaserte behandlinger kan skape giftige forbindelser – såkalte AOX – i avløpsvannet, som må renses svært godt for ikke å skade vannmiljøet.

I tillegg krever superwash-behandling mye vann og energi, fordi fiberen vaskes, behandles, skylles og ofte fraktes langt mellom ulike fabrikker. 

Og det tynne plastlaget som legges utenpå ullfiberen, kan bidra til at fibrene som slites av, oppfører seg mer som mikroplast enn ren ull.

Det finnes produsenter som jobber for å gjøre prosessen renere, og enkelte alternative behandlinger, men som hovedregel har superwash et høyere miljøavtrykk enn ubehandlet ull.

Hvorfor velger du superwash når du gjør det? Er det mest for å gjøre det lett for mottakeren, for deg selv – eller fordi utvalget i butikken først og fremst er superwash? 

Kunne noe av det du strikker i superwash i dag, fungert like fint i en god, ubehandlet ull hvis du ga tydelige vaskeinstruksjoner?

***

6. Vannforbruk og farging – naturfiber vs. syntet

Så var det vann. 

I tekstilproduksjon generelt er det ofte farging og finishing som drar mest vann – både for naturfibre og syntetiske.

Naturfibre har i tillegg vannforbruket fra selve dyrkingen eller dyreholdet. 

Konvensjonell bomull kan kreve enorme mengder vann totalt, mens ull typisk har lavere direkte vannbruk i landbruket, men fortsatt mye vann i vask og farging.

Syntetiske fibre som polyester bruker som regel mindre vann i selve produksjonen fordi de ikke dyrkes, men de må kjøles ned og farges – og fargebadene for syntetiske materialer kan være både vann- og kjemikalietunge.

Både natur- og syntetfibre farges ofte med syntetiske fargestoffer, og her er hovedproblemet ubehandlet avløpsvann: store mengder vann med fargestoffer og kjemikalier som slippes ut uten god renseprosess, noe som gir forurensning og påvirker både vann og jord.

Har du noen gang valgt garn på grunn av informasjon om fargemetode – for eksempel plantefarget, lav-impact farger, eller produsent som skriver tydelig om vannrensing – eller har det stort sett handlet om fargen på nøstet og ikke vannet bak?

7. Brukstid og vedlikehold

Hvis vi zoomer litt ut, ser vi at mange livsløpsanalyser peker på det samme: den største forskjellen gjør vi gjennom hvor mye og hvor lenge plagget brukes. 

Et plagg som brukes hundre ganger, har i praksis et mye lavere avtrykk per bruk enn et plagg som brukes fem ganger og blir liggende.

Som strikkere har vi faktisk superkraft her: Vi kan velge gode fibre, god konstruksjon, og vi kan reparere. 

Vi kan vaske sjeldnere, lufte mer, stoppe hull og justere passform så plaggene blir elsket lenger.

Har du ett strikkeplagg som du har brukt så mye at du nesten er litt stolt av slitasjen? 

Hva var det som gjorde akkurat det plagget til en favoritt – fiber, passform, minnet om å ha strikket det, eller noe annet?

***

8. Billiggarn og “skal bare prøve”

La oss snakke litt om billiggarn og den berømte ‘skal bare prøve’-kurven. 

Billige nøster, ofte med høyt syntetinnhold, blir fort med hjem ‘bare for å teste en idé’.

Problemet er når mange av disse testprosjektene aldri blir ferdige, eller ender som plagg som ikke brukes fordi de nupper, klør eller ikke har god passform. 

Da har vi brukt ressurser – både våre egne timer og miljøressursene – på noe som i praksis blir avfall.

Hvis du ser ærlig på garnlageret ditt: Hvor mange nøster er der fordi du hadde en konkret plan, og hvor mange er der fordi du ‘bare ville prøve’? 

Kunne du tenke deg å innføre en liten regel for deg selv – for eksempel at nye nøster må ha et konkret prosjekt før de får flytte inn?

9. Lokal ull og kortreist garn

Lokal ull er et annet spennende spor. 

I mange land kastes fortsatt mye lokal ull, eller selges billig til industrielle formål, mens vi importerer myke luksusfibre fra andre siden av kloden.

Når vi velger garn spunnet av lokal eller nasjonal ull, utnytter vi en ressurs vi faktisk har, og reduserer ofte både transport og svinn. 

Ull er dessuten blant de mest resirkulerte fibrene – den brukes både til nye tekstiler, tepper og tekniske produkter.

Har du prøvd ordentlig lokal ull – kanskje litt mer robust, men med mye karakter? 

Hva skulle til for at du brukte mer av den typen garn i prosjektene dine?

***

10. Vegansk garn og miljø

Så har vi ønsket om vegansk garn – altså helt uten dyrefiber. 

Mange velger det av hensyn til dyrevelferd, allergi eller livssyn, og det er viktige hensyn.

Miljømessig blir bildet blandet. 

Mye vegansk garn er bomull, viskose, bambus eller syntet, og da er vi tilbake til diskusjonen om vannforbruk, jordbruk, kjemikalier og mikroplast.

Det betyr ikke at veganske valg er ‘feil’, men at også her er det lurt å se på hele pakken: fiber, produksjon, levetid og hva plagget skal brukes til. 

Et vegansk garn med mye plast som blir til et plagg du bruker sjelden, er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn et ullplagg fra gode dyrehold som du bruker til det er utslitt.

Hvis du foretrekker vegansk garn: Hvilke kompromisser er du villig til å gjøre – på slitestyrke, varme, pris – for å få et bedre miljøregnskap? 

Og hvis du bruker mye dyrefiber: Hvor bevisst er du på hvor den fiberen kommer fra og hvordan den er produsert?

11. Grønnvasking og garnbanderoler

Avslutningsvis: grønnvasking. 

Ordene ‘eco’, ‘green’, ‘sustainable’ og ‘natural’ på en banderole er ikke en garanti for noe som helst; det er ofte bare markedsføring.

Hvis du vil være litt mer kritisk forbruker, kan du stille tre enkle spørsmål: 

1) Hva er fiberen laget av – dyr, plante, plast, blanding? 

2) Finnes det konkret informasjon om produksjon, sertifiseringer, vann- og kjemikaliebruk – ikke bare fine ord? 

3) Hvor lenge kan dette plagget realistisk leve i garderoben min, og kan det repareres eller resirkuleres?

Neste gang du står med et nøste i hånda: Kunne du tenkt deg å snu banderolen, lese litt ekstra og kanskje til og med google produsenten før du bestemmer deg? 

Bare den lille pausen kan være nok til å endre kursen bittelitt.

***

Hvis du fortsatt er med her, så har vi vært innom ganske mye: mikroplast, ull og akryl, alpakka, plantefibre, superwash, vannforbruk, farging, lokal ull, billiggarn, vegansk garn og grønnvasking. 

Det er mye å ta inn, og ingen av oss kommer til å gjøre ‘alt riktig’ etter et sånt innlegg.

Målet mitt er ikke at du skal gå hjem og rydde ut halve garnlageret. 

Målet er at du velger én liten ting du vil bli mer bevisst på fremover. 

Kanskje er det å kjøpe litt mindre superwash. Kanskje er det å teste lokal ull. Kanskje er det å fullføre flere prosjekter før du kjøper nytt.

Så her er utfordringen min til deg: 

Tenk på det neste prosjektet du skal legge opp til. 

Bestem deg for én konkret, litt mer miljøbevisst ting du vil gjøre i akkurat det prosjektet – om det er valg av fiber, produsent, fargemetode eller bare at du lover deg selv å bruke plagget til det er utslitt.

Hvis du har lyst, del valget ditt med meg – send en melding eller tagg meg når du legger ut bilde. 

Jo mer vi snakker høyt om valgene våre, jo lettere blir det for flere å ta små, gode steg i samme retning.

Takk for at du har vært med og nerda garn og miljø sammen med meg i dag. 

Ta vare på garnet ditt, plaggene dine – og på strikkegleden.